Hydrogen (H2) er avgjørende i energiovergangen mot en karbonnøytral verden. H2 har blitt brukt i flere tiår i tradisjonelle sektorer som raffinerier (for hydrobehandling), petrokjemi og gjødsel (ammoniakk). H2 produseres vanligvis gjennom dampmetanreformering (SMR) fra naturgass (=grått H2), hvor store mengder CO2 slippes ut. Regelverket blir strengere for å fange opp CO2-utslippene med CCS-teknologier (=blått H2). Og nye teknologier, basert på en vannelektrolyseprosess drevet av fornybar elektrisitet, dukker raskt opp. På denne måten produseres H2 uten CO2-utslipp (=grønt H2) og kan brukes som ren energibærer eller som byggestein for rene transportdrivstoff.

• Grønn H2-produksjon: Det finnes ulike elektrolyseteknologier, basert på flytende alkali (AEL), protonutvekslingsmembraner (PEM) eller fast oksid (SOE). Hver teknologi har sine utfordringer og fordeler.
• Grønn H2-transport og -lagring: Det er ulike transportalternativer i bruk, som befinner seg i ulike modenhetsfaser: Flytende H2 ved -253 °C, komprimert gassformig H2 (rørledninger, ~80 bar), omdannet til ammoniakk (NH3) for enklere håndtering (ved 20 bar eller -33 °C), omdannet til en flytende organisk hydrogenbærer (hovedsakelig oljederivater, som toluen eller metanol / flytende ved 1 bar).
• Konvertering til grønn H2: typiske prosesser inkluderer Haber-Bosch-prosessen for å konvertere H2 med nitrogen til grønn ammoniakk, og Fischer-Tropsch-prosessen for å konvertere H2 med CO til flytende e-drivstoff. Begge prosessene er komplekse og krever temperaturvedlikehold.